Fafo skal – på oppdrag fra UDI – undersøke levekår hos enslige mindreårige som bor i mottak.

UDI har behov for mer systematisk kunnskap om levekår- og omsorgssituasjonen for enslige mindreårige, både med og uten følgeperson,  som bor i asylmottak.

Vi skal bruke denne innsikten til å forbedre omsorgsarbeidet for enslige mindreårige i asylmottak, slik at vi bedre kan ivareta vårt lovpålagte omsorgsansvar for denne gruppen. 

Prosjektet starter opp i januar 2025 og går tentativt ut oktober 2025.

Kompetansespor er et tverrsektorielt FOU-prosjekt ledet av Utlendingsdirektoratet (UDI). Prosjektet forsker på mulighetene og utfordringene ved bruk av digital lommebok i prosessen for innvandring til Norge, i første fase for arbeids- og studietillatelser. Målet er å skape raskere og bedre brukerreise for personer som vil jobbe eller studere i Norge. 

Prosjektet jobber for å utvikle et system som ikke bare oppfyller dagens behov, men også forbereder Norge på fremtidige utfordringer knyttet til global mobilitet og digitalisering. Gjennom dette prosjektet ønsker vi å styrke Norges posisjon som et attraktivt mål for internasjonal kompetanse og samtidig bidra til en mer effektiv og sikker innvandringsprosess. 

Prosjektet involverer nøkkelaktører fra statlige, kommunale og private sektorer. UDI tar ledelsen i samarbeidet og jobber tett med relevante myndigheter, utdanningsinstitusjoner, arbeidsgiverorganisasjoner, og teknologiske eksperter. Dette brede partnerskapet sikrer en helhetlig tilnærming som tar hensyn til forskjellige perspektiver og kompetansebehov, samtidig som det sikrer implementeringens relevans og effektivitet.  

Forskningsrådet støtter prosjektet.  

Digital lommebok / eIDAS 2.0

Digital lommebok kan gjøre det mulig å skape en sømløs og sikker informasjonsflyt mellom ulike aktører involvert i innvandringsprosessene.   

Digital lommebok, også kjent som en "wallet" i digitale sammenhenger, refererer til en elektronisk applikasjon eller plattform som lar brukerne lagre, administrere og dele digitale identitetsbevis og andre typer digitale data sikkert. Den spiller en sentral rolle i håndteringen av digitale bevis eller verifiserbare legitimasjoner (verifiable credentials) i et digitalt økosystem. Revideringen av eIDAS forordningen som ble vedtatt i februar 2024, legger til rette for bruk av et felles økosystem for digitale lommebøker i europa. 

Digitale bevis / Verifiserbare attributter 

Digitale bevis, eller verifiserbare attributter, er digitale uttrykk for autentisering og autorisasjon som brukes til å bekrefte en persons identitet eller andre typer påstander. Disse digitale bevisene er forankret i prinsippet om selvbestemmelse over personlige data, der individet eier og kontrollerer tilgangen til sine egne digitale identitetsbevis. 

Digital lommebok

En digital lommebok fungerer som et sikkert oppbevaringssted for disse digitale bevisene. Den gir brukeren muligheten til å lagre, organisere og presentere digitale identitetsbevis på en sikker måte. Digital lommebokteknologien bruker ofte desentraliserte og kryptografiske protokoller for å sikre at brukerens data forblir privat og sikkert. 

Sammen gir digital lommebok og digitale bevis en ramme for å forbedre sikkerheten, personvernkontrollen og effektiviteten i digitale transaksjoner og identitetsbekreftelser. Dette har relevans i områder som digital identitet, kompetanseinnvandring, og andre sektorer som drar nytte av pålitelig og sikker håndtering av digitale bevis. 

Formålet med prosjektet er å finne ut om UDI kan gjennomføre bedre og mer effektive asylintervjuer ved å bruke et tale-til-tekst-transkriberingsverktøy.

Denne teknologien er i rivende utvikling. UDI har behov for å få ytterligere kunnskap om tale-til-tekst både som teknologiske løsning, men også for å videreutvikle og prøve ut dagens teknologi i reelle intervjuer. Prosjektet skal utvikle en løsning for tale-til-tekst basert på automatic speech recognition-modellene Whisper og NB Whisper for bruk i UDI. I pilotperioden skal vi teste løsningen på fiktive og reelle saker. En sentral del av arbeidet vil være å evaluere kvaliteten i transkriberingen.

Pilotperioden går fra mai 2025 til februar 2026.

About the project

NordASIL is a collaboration between the University of Oslo, Uppsala University, and the University of Copenhagen. The project's purpose is to conduct research on the asylum application process in Norway, Sweden, and Denmark. The research project aims to identify, describe, and quantify which factors influence the application process and with this better explain differences between the evaluations of asylum applications for certain groups over time across the Nordic countries. By using text analysis, machine learning, and in-depth statistical analyses, the project's research results will provide concrete, detailed, and theoretical insight into a field where significant differences in decision-making practices across national borders have long been observed, but which traditional legal research has found challenging to explain.

About the research material

To accomplish this, all documents from the UDI for individuals who have applied for asylum from 01.01.2010 to September 2023 will be collected.

About data protection

The project's privacy implications have been assessed by the Data Protection Authority, the Council for Confidentiality and Research, and SIKT (the university's privacy council). The data processed in the project is only accessible to three named researchers, and all data is stored on the University of Oslo's secure research infrastructure (TSD). The data is not shared with third parties and is used only for research purposes.

The research project will process personal data based on the public interest and purposes related to scientific research. The processing has a legal basis in the data protection regulation 6 no. 1 e), cf. art. 6 no. 3 b), cf. art. 9 no. 2 j), cf. The Personal Data Act §§ 8 and 9.

Individuals mentioned in the research project have, according to the rules of the GDPR, in principle the right to access (art. 15), rectification (art. 16), erasure (art. 17), restriction (art. 18), and objection (art. 21). These individuals can fill out the form at the UiO website (external website) for more information on how these rights are upheld.

Duration

The information will be stored until 31.12.2025. It will then be deleted.

In short (for children, etc.)

NordASIL is a project that with the help of computers will try to figure out how the asylum process works in Norway, Sweden, and Denmark. To do this, we have created programs that read and compare all the documents that UDI has on the cases.

To do this, three researchers at the University of Oslo have received a copy which we have stored on a very secure computer that the university has set up for us. It's just us three (Malcolm, Cecillia, and Runar) who have access to this computer, and when we are done with our research, we will delete all the documents again. It is only we three who get to look at the information, and we are not allowed to share this with anyone else.

To make sure we have done this correctly, we have asked the Data Protection Authority, the Council for Confidentiality and Research and SIKT (university's privacy council) for advice to ensure that your privacy throughout the process is well protected.

Under a set of rules called the GDPR, those whom the documents are about, amongst other things, have rights to know what is written about them or to be deleted from our investigations. If you would like to know more about these rights, you can fill out the form at UiO website here (external website), and we will get in touch.

Forskningssenteret TRUST er ett av fem nasjonale forskningssentre for kunstig intelligens. Senteret har som mål å utvikle et tverrfaglig kunnskapsgrunnlag for utvikling av trygg, rettferdig og ansvarlig KI. Senteret skal forske på teknologi, samfunnskonsekvenser og innovasjon i tett samarbeid med akademia, forskningsinstitutter, næringsliv, offentlig sektor og sivilsamfunn.

Les meir om Trust i denne saken på UiOs nettside: TRUST blir nasjonalt senter for kunstig intelligens – tildeles midler av Norges forskningsråd - dScience – Senter for data- og beregningsvitenskap. (eksternt nettsted)

Fafo skal i dette prosjektet undersøke hvordan vi kan gi barn og unge med fluktbakgrunn en bedre start i Norge. UDI og Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid (FFKF) (eksternt nettsted) er med som partnere. FFKF er et nettverk av 234 kommuner som alle bosetter flyktningbarn og familier. Vi bidrar inn som fageksperter og får en liten del av midlene for å gjennomføre relevante aktiviteter.

Prosjektet handler om flyktningbarn og -unge, og hvordan de følges opp de første årene etter at de kommer til Norge. I prosjektet skal forskerne undersøke hvordan alle sektorene kan samarbeide bedre om å sikre helhetlig omsorg og sosial støtte for nyankomne flyktningbarn fra den dagen de kommer til Norge.

Prosjektet er treårig. Det starter opp i januar 2026 og varer ut 2028. Fra Fafo deltar forskerne Ragna Lillevik, Nerina Weiss, Guri Tyldum og Ida Kjeøy. I tillegg deltar professor Jon Håkon Schultz  (eksternt nettsted)fra UiT Norges arktiske universitet og professor Katrine Vitus fra VIVE i Danmark (eksternt nettsted) som akademiske partnere.

Samarbeidet mellom forskere og nasjonale myndigheter kan være med og sikre at kunnskapen fra prosjektet blir relevant, blant annet fordi vi vil utvikle modeller for mulige nye løsninger i samarbeid. Fordi UDI er med som partner, vil vi være tettere på funn og anbefalinger, som igjen kan føre til at vi lettere kan bruke innsikten for å forbedre tjenestene våre. En egen ekspertgruppe av barn og unge med flyktningbakgrunn skal bidra til at målgruppas egne perspektiver er med på å forme prosjektet.

Les om prosjektet på Fafos hjemmeside.

Nasjonalt kompetansesenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) (eksternt nettsted) har mottatt midler fra stiftelsen DAM til å gjennomføre prosjektet, som skal handle om identifisering og oppfølging av mulige ofre for tortur. 

Gjennom prosjektet vil vi få ny kunnskap om forekomst av tortur blant asylsøkere og flyktninger, hva som er behovene for helsehjelp, hvorvidt verktøyene UDI bruker til å identifisere torturutsatte fungerer og hvordan sektorsamarbeidet kan bli bedre.

Dette vil kunne bidra til å styrke UDIs rolle som fagdirektorat og vår kunnskap om hvordan vi kan identifisere og følge opp torturutsatte som søker beskyttelse i Norge.